(Studievalg.no) 

Hva du skal studere er et av de viktigste, og vanskeligste valgene du gjør. Det aller første du må gjøre for å finne ut av hvor du vil trives, er å stille deg det enkle, men kompliserte spørsmålet om hvem du egentlig er. 
 
– Denne selvinnsikten tror man kanskje at man har, men det å virkelig gå gjennom og tenke "hvem er det jeg virkelig er? Hva liker jeg å holde på med? Hva bruker jeg fritiden min til? Hva slags type mennesker er det jeg trives sammen med, og i hvilke settinger?" – det sier veldig mye om hvordan du liker å ha det, sier Mette Manus, karriereveileder og daglig leder i Manus Motivasjon.
 
 

Hva slags liv ønsker du deg?

Hvilke fag likte du på skolen og hvorfor likte du dem? Det er mange erfaringer du har gjort i tiden på skolen som kan hjelpe deg til å forstå hvordan du vil fungere best både som student og i arbeidslivet, og hva du bør peile deg mot når du søker studium. Hvor godt samarbeider du med andre, og hvor godt trives du med det? 
 
– Er du introvert eller ekstrovert? Er du veldig introvert, så er det noen yrker du bør unngå, som selgeryrket og andre veldig utadvendte yrker. Mens en ekstrovert person kanskje ikke vil trives veldig godt med forskning. 
 
Du må også tenke gjennom hvilke verdier du har og hva slags liv du ønsker deg. Vil du jobbe skift? Vil du ha lang eller kort utdanning? Vil du ta utdanningen i Norge og etablere nettverket ditt her, eller vil du til utlandet? Er det viktig for deg med høy lønn? 
 
– Det er veldig mange yrker som ikke er helt A4 og da må du tenke igjennom om det er noe for deg. Mange sitter mye på kontor på jobb, og er du en som ikke klarer å sitte i ro, bør du tenke deg om, råder Manus.
 

Personlighetstesting 


Mette Manus, karriereveileder og daglig leder i Manus Motivasjon.

Personlighetstester kan være en måte å bli bedre kjent med seg selv på, men metoden er omdiskutert.
 
Det vanligste er at disse testene baserer seg på femfaktormodellen. Her måles fem sider ved personligheten din. Litt enkelt forklart måles utadvendthet, kontroll, følelsesmessig stabilitet, varme og åpenhet på en skala som viser hvor høyt hver av disse sidene er representert hos deg. 
 
Det florerer av tester på nettet, men Manus råder til å være litt forsiktig med dem, da kvaliteten varierer veldig.
 
– Men det å gå igjennom en personlighetstest er veldig nyttig. Typetester kan fortelle litt om hva slags typologi du har. Interessetester er det ikke alltid du får så store overraskelser av, men de indikerer hva som betyr mye for deg, sier Manus, som selv bruker typologitester i jobben. 
 
Muligheten for slike tester byr seg ofte ute i arbeidslivet, og er flittig brukt i anettelsesprosesser. Men som student må du nok lete litt mer etter dem selv. 
 
– Når du er student, er det ofte rekrutterere og noen karriereveiledere som tilbyr det, og det ligger som sagt en del på nettet. Så du må orientere deg litt. Noen er også veldig dyre, så vær litt kritisk og selektiv, råder Manus.
 

LES OGSÅ: Hvilken persontype er du?

 

Vær forsiktig med å høre på andre

Et annet tips for å lære seg selv å kjenne bedre er å høre med de rundt deg om hvordan de oppfatter deg. Men hvor mye skal vi egentlig høre på alle andre i en slik prosess? 
 
Når vi skal velge utdanning er det lurt å forhøre seg med så mange som mulig. Familie, venner, rådgivere, veiledere, folk som jobber i yrkene du vurderer, og studenter. Men husk at det er du som skal ta valget, og at det som passer for din bestevenn, ikke nødvendigvis er riktig for deg. Ei heller er det som passet for faren eller søsteren din. At advokatyrket har gått i arv siden tipptippoldefaren din er ikke et argument for at det er advokat du skal bli.
 
Du skal altså lytte til råd, men Manus advarer mot å la andre ta over valgprosessen for deg. 
 
– Vi blir alle påvirket av de vi omgir oss med. Og det er ingen tvil om at når vi tar de første valgene våre, som valg av videregående skole, så har foreldre og søsken enorm betydning. 
 
– Altfor stor betydning, legger hun til. 
 
– Foreldre skal ofte realisere ting gjennom barna sine. De tenker kanskje "det fikk jeg aldri blitt, det må du bli", Eller "alle i vår familie er leger".
 

LES OGSÅ: Bør du følge hodet eller hjertet?

 

Hvordan ser arbeidsdagen ut? 

Er du en av dem som allerede har helt klart for deg hva du liker å drive med? Mange av oss har hobbyer vi virkelig brenner for, men spørsmålet er da hvorvidt det er favorittsyslene dine du skal gjøre karriere av. En av farene er at du føler at du mister hobbyen din. 
 
– Vi vet ganske godt om vi er gode i realfag eller om det er samfunnsfag eller språk vi har interesse for, men så må man tenke på om det er disse interessene man vil gå videre med, eller om det bare skal være en hobby. Er du glad i å tegne, eller i musikk, er det en ganske tung vei å velge å gå. Så da må du tenke gjennom om det skal få forbli en hobby. Vi trenger gode hobbyer, sier Manus. 
 
Og vet du egentlig hvordan arbeidsdagen til en sykepleier, revisor, tannlege, sosionom eller lærer ser ut? Det er ikke sikkert det er helt slik du hadde sett for deg. Har du tenkt over at både forskere og ingeniører må være kreative på jobb? Eller at du ikke kommer unna skiftarbeid om du vil bli sykepleier, og at mange barnevernspedagoger må jobbe i helgene? 
 
– Mange vet faktisk ikke helt hva foreldrene jobber med, påpeker Manus. 
 
En måte å finne ut av hvordan det faktisk er å jobbe i de forskjellige yrkene er selvsagt å snakke med de som allerede er der. Du bør også prøve å få sommer- og deltidsjobber som er relatert til det du er interessert i, og sjekke mulighetene for å få praksisplass. Manus anbefaler dog å ikke jobbe så mye at det går utover studiene. 
 
– Det er et problem at det er så veldig avstand mellom en studieinstitusjon og arbeidslivet. Men sommerjobber er kjempenyttig. Snakk med folk som er i arbeidslivet. Får du hospitert er det kjempefint. Spør mer og vær mer nysgjerrig.
 

Les om mer enn 600 yrker i Yrkesguiden

 

En døråpner, ikke en blindvei

Selvinnsikt er altså første steg. Når du har kartlagt personligheten din, hva du kan og ikke kan, hva du er interessert i og hvilke arbeidsmetoder du fungerer best med, kan du begynne å orientere deg i jungelen av utdanninger. 
 
Her bør du dra mest mulig informasjon ut av de forskjellige studieinstitusjonene, gå på yrkesmesser og snakke med rådgivere. Ha også i mente at en utdanning ikke binder deg til ett bestemt yrke.  
 
– Snakk med folk i forskjellige yrker. Hva slags bakgrunn har de? Du vil se at det ofte er et stort sprik mellom det folk har utdannet seg til, og det de faktisk jobber med. En utdanning er en døråpner til flere utdanninger og til forskjellige type jobber.
 
Det er også av stor betydning hvor du velger å studere. Er du teoretisk eller praktisk anlagt? Er du selvstendig nok til at det holder med noen få obligatoriske forelesninger i uka, mens 70 prosent består av egenstudie, eller trenger du mer oppfølging? Universitetene krever mer selvstendighet av deg enn høyskolene, og fagskoler gir deg gjerne mer praktisk erfaring, men også mer oppmøteplikt. 
 
– Det er nok noen som går på universitetet og ikke har skjønt at det krever litt mer selvstendig tenkning. Er du moden for det? Vil du trives med det eller vil du trives bedre om du har en klasse å forholde deg til? 
 
Og hvor skal du studere? Tør du bevege deg langt unna de trygge omgivelsene hjemme? Manus mener mange er redde for å studere et annet sted enn hjemme, men at du vil få mye igjen for det om du tør. 
 
Har du gledet deg til studietiden med studentquizer, studentaviser, foreninger og studentpuber, kan det også være en stor fordel å komme seg litt unna, så du faktisk blir nødt til å oppsøke miljøet. Velger du å studere i hjembyen din er det stor fare for at du blir hengende med den samme gjengen, og det langt unna studentpuben. 
 

LES OGSÅ: De ulike veiene til bachelorgraden

 

Et arbeidsmarked i konstant forandring

Har du slått fra deg drømmen din fordi det er lite jobber innen feltet? Det må du ikke gjøre, ifølge Manus.
 
Velg ut fra interesser, evner og personlighet. Om du synes at arbeidsmarkedet ser tøft ut innen det yrket du ser for deg, kan det likevel godt tenkes at du har mye større sjanse der enn i et yrke der arbeidsplassene er mange, men som du ikke brenner noe særlig for. Er du interessert i noe, blir du flink i det, og med mestringsfølelsen kommer motivasjonen for å fortsette og bli enda bedre. 
 
– Prøv å ikke stresse så veldig med all snakk om at det er vanskelig å få seg jobb. Det er plass til de gode. Og det viktigste av alt er at man må stå på, og man må forme sitt eget liv. Du kan godt trå litt feil, det gjør alle og det lærer vi av, men du må jobbe. 
 
Hun legger vekt på at arbeidsmarkedet alltid er i forandring. Selv om det er vanskelig både i oljebransjen og journalistikkyrket akkurat nå, betyr ikke det at du ikke bør velge den veien om det er det du vil. 
 
– Nå er det litt vanskelige tider, men de kommer og går. Jeg tror ikke man skal la seg tynge for mye av det. Får du god kompetanse i noe du liker å gjøre og er god til, så får du deg jobb. Men det er også lurt å være litt realistisk og huske at du skal ha en jobb i enden av en utdanning.
 
Nå har det jo kommet et helt nytt yrke som heter «youtuber». Det fantes ikke for noen år siden. Det kommer helt sikkert noe helt nytt igjen om noen år.
 

LES OGSÅ: Hva om du har valgt feil utdanning?

 

Bedre å slutte om du har valgt feil

Så hva er den største feilen kommende studenter gjør når de skal velge utdanning? 
 
– Den største feilen er å si at «nå begynner jeg der, fordi jeg kom inn». Bruk heller litt lengre tid og kom inn der du virkelig trives. En annen feil er å tenke at der er det så lurt å bli fordi der er det så gode jobber. For eksempel er eiendomsmegling et typisk fag hvor de tjente enormt mye en periode, og da var det veldig mange som ville bli det. Så kommer det en boligboom, markedet faller, og det er utdannet altfor mange, sier Manus.  
 
Når noe slikt skjer er det de som har valgt på tvers av evner og interesser, som må gå først, advarer hun. 
 
– Ting forandrer seg hele tiden. Arbeidslivet er ikke statisk. I dag er det veldig vanskelig å få seg jobb som journalist, men vi trenger journalister i fremtiden også. Så hvis det virkelig er det du vil bli, så må du bare stå på og bli det.
 
Og skulle det verst tenkelige skje, at du velger feil, så er ikke det verdens undergang det heller. Litt ille blir det dog, om du kvier deg for mye for å avslutte det du har startet på. 
 
– Ikke gi opp. Jeg tror også at det er mye bedre å slutte på et studium, enn å skulle fullføre når det er feil for deg. Det er ikke noe nederlag. Alt du har lært tar du med deg. 
 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet