Ingeniørgeolog
Når bruer, hus og andre byggverk skal settes opp, må først grunnen undersøkes. Ingeniørgeologen kartlegger blant annet sprekker og svakhetssoner i berggrunnen for å avgjøre om grunnen er istand til å bære en tung konstruksjon. Ingeniørgeologene kartlegger og vurderer blant annet faren for skred, flom og jordskjelv.
Norge har lenge vært et foregangsland med hensyn til utstrakt bruk av berggrunnen. Som et resultat av dette har vi i dag en rekke "verdensrekorder", som for eksempel lengste og dypeste undersjøiske vegtunneler (Bømlafjord og Eiksund), største publikumshall i berg (Gjøvikhallen) og flest kraftstasjoner i berg (nesten halvparten av alle i verden). Spesielt i forbindelse med utbygging av infrastruktur i byområder blir tunneler og undergrunnsanlegg stadig viktigere.
Nødvendigheten av forsvarlig ingeniørgeologisk oppfølging av slike prosjekter har blitt understreket av alvorlige hendelser de senere år, og etterspørselen etter nye fagfolk har økt sterkt som resultat av denne utviklingen.
Vanlige arbeidsoppgaver
Ingeniørgeologer undersøker og gir geologiske og geotekniske anbefalninger, analyser og utforminger. De ingeniørgeologiske studiene kan gjøres under planleggingen, miljøvern-analysen, utformingen av ingeniøroppgaver eller konstruksjonsfasen av prosjekter.
Arbeidsområder kan blant annet være geologiske katastrofer, geoteknikk, materialegenskaper, skred og helningsstabilitet, erosjon, flom, uttørking og seismiske undersøker. Ingeniørgeologiske undersøkelser er utført av geolog eller ingeniørgeolog som har utdannelse og arbeidserfaring fra gjenkjennelse og analyse av geologiske katastrofer og spesielle geologiske forhold.
Det er en økende fokus på ras- og fjellskred-problematikk, ikke minst som mulig konsekvens av klimaendringer. Fagfolk med bakgrunn i ingeniørgeologi og bergmekanikk har som oppgave å bidra med sin kunnskap for forsvarlig håndtering av slike problemstillinger, og benyttes også i stadig økende grad i miljørelaterte prosjekter.